Vi vil ha vååååår!

Jeg har oppriktig gledet meg over den ordentlig gammeldagse vinteren vi har hatt i år. Virkelig. Men nå er det nok! Trusselen om en kald vår, og enda verre: en kald sommer, gir søken etter vårtegn et panisk preg. Jeg kjenner at jeg har fått min dose kulde og snø. Nå er det miserabelt, med is og asfalt og sur vind - for ikke å snakke om livsfarlige fortausturer (som for noen har endt i besøk på sykehus).

Nei, nå fortjener vi en skikkelig lun og lys vår og en sprengvarm sommer! Jeg vil kunne gå i park og i skog og mark med datteren min og faktisk nyte å være der! Tenk så digg å kunne kle seg med ett lag tøy, ikke fire? En liten frøken på ett år ville dessuten hatt lettere for å bevege seg utendørs med lettere påkledning.

Jeg prøver en ny form for affirmasjoner og poster bilder av blomster fra stue og fortid, i håp om at det påvirker værgudene til å gi oss litt tøvær til påske med påfølgende varme, gode sommermåneder.

Orkidé fra min kjære

Fra Botanisk hage i fjor sommer